Trana gårdsteglverk

Omkring 1852/53 ble det første teglverket på Tranagårdens grunn bygd. Dette teglverket ble bygd noen hundre meter opp langs Figgjaelva. Det var Inger Margrethe Gram på Stor-Trana som etablerte verket. Hun ble sikkert inspirert av sin bror David Andreas Gram jr. som hadde startet med teglbrenning ved By gård.

Illustrasjon: MokiArt

Det lå noe lenger sør enn Trana teglverk, mot gamle Figga bru. Tidligere var det, ved utløpet av Figga på Steinkjersannan, et lite teglverk som benevnes Steinkjergården teglverk. Det ble nedlagt omkring 1860-årene.

Gårdsteglverket ble videreført av de senere eierne av Tranagården: S. Chr. Tichelieu, Rudolf Rosenvinge, O.A. Rennemo og Uldrik Sverdrup. Teglverket ble utover 1860 årene delvis forpaktet bort.

For Tranagården var det hensiktsmessig å ha verket, slik at det ga arbeid til gårdsfolket i lavsesongene på gården. Men teglverket hadde dessverre delvis sesong samtidig med onnene i jordbruket. Bare brenningen kunne foregå utover førjulsvinteren. Teglverksdrifta var avhengig av telefri leire ved uttak av råmaterialer, og sol og varme for å tørke materialene. Driften var derfor hovedsakelig knyttet til sommeren. Verket ga også en del ny bosetting i området. Spesielt i Tranabakkan der flere av beboerne var dagarbeider ved teglverket.

Se også Trana teglverk.

Kilde: Steinkjerleksikonet.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *