Teglverkdrifta ved Figgjaelva har gjennomlevd tre epoker: Manuell håndverksproduksjon (gårdsteglverket på Trana), mekanisk masseproduksjon (Trana teglverk) og moderne industrivirksomhet (aksjeselskapet Trana teglverk). I 120 år ble det produsert teglprodukter på nordsida av Figgjaelva før verket ble nedlagt i 1970.
I 1899 ble Trana teglverk etablert på Krogbakken sørøst for Steinkjer, like ved husmannsplassen Mælen. Trana Teglverk var en videreføring av gårdsteglerket til Stor-Trana, som hadde vært i virksomhet i knappe 50 år. Selskapet Trana teglverk ble dannet av forretningsmann O. H. Grindberg, sakfører Eigil Steen, disponent Ananias Kleven og lege E. Schnitler. Produksjonene ble satt i gang året etter, og i 1900 var verket i full gang med en arbeidsstokk på 40 i høgsesongen. Tidspunktet for oppstarten var gunstig, for i 1900 brant halve Steinkjer i den såkalte Sørsiabrannen. Den nye byen skulle bygges opp i henhold til reglene om murtvang i sentral strøk Gjenoppbyggingen etterspurte all den steinen som verket klarte å produsere.
Byggingen av verket begynte i 1898, og i 1900 var man i full drift. Samme år brente størsteparten av søndre Steinkjer og verket fikk avsetning for alt det kunne produsere. Som drivkraft var anskaffet en dampmaskin på 55 hestekrefter. Produktene var murstein og takstein. I 1903 anskaffet man den første rørpressen, en liten hånddrevet presse for 1,5″ rør.
Aksjeselskapet Trana Teglverk
Trana Teglverk var lite innstilt på å satse på drensrør til landbruket. Dette førte til at en del folk tilknyttet jordbruksnæringene overveide å starte eget teglverk. I stedet fikk man lovnad på å overta Trana Teglverk.
Den 27. april 1918 ble det nye Tana Teglverk AS konstituert, med en aksjekapital på 120.000. Det var 65 stiftere. Gårdbruker og eier av Tørre verk i Beitstad Mikael H. Benum ble valgt som styreformann. I tillegg besto styret av gårdbruker Ole H. Langhammer fra Følling og overrettssakfører Asm Schiefloe. Det ble også valgt et representantskap på 12 medlemmer, under ledelse av ingeniør A. Olsen fra Inderøy. Bestyrer ble Johan Ramberg, tidligere ansatt ved Nedre Nøkleby teglverk (Hanseverket), Fredrikstad teglverk A/S og Havna teglverk, Oslo. John Dalemark, tidligere arbeider ved gammelverket, ble ansatt som arbeidsformann.
Egen jernbane
Ved oppstarten av Trana Teglverk AS ble verket modernisert. Blant annet ble det innkjøpt ny drensrørpresse. I 1921 gikk man over til elektrisk drift av maskinene. I 1951 ble det blant annet anskaffet diesellokomotiv til transport av leire og gravemaskinene inne på fabrikkområdet. I 1957 ble det oppført nytt lagerbygg; i 1960 ble strykehuset bygd om samtidig som det ble montert elektrisk tørkeanlegg og i 1966 ble det investert i oljefyringsanlegg.
Utover 1920-årene var det sesongdrift ved teglverket, men på slutten av 1930-årene fikk vi økonomiske oppgangstider, og investeringslysten og byggevirksomheten steg. Verket gikk for fullt under annen verdenskrig. Etterkrigstidens gjenreisning ga arbeid, og etterspørselen var større enn hva man klarte å betjene. I 1947 hadde Trana teglverk et omsetningsmessig topp år. 2.242.300 enheter ble produsert med en arbeidsstokk på 35 i råproduksjonene, og 12 i brenneriet. Trana Teglverk AS var en av de største arbeidsplassene i distriktet på 1940-tallet. Utover 1960-tallet var det drøyt 20 mann i arbeid ved verket.
Avviklet i 1970
Leire fra Trana teglverks eget område tok slutt i 1951. Fra 1952 ble leiere hentet fra Nanstadmyra etter avtale med militæret. I 1966 tok også denne forekomsten slutt. Etter dette ble leire levert av Olav Rannem. Da gjenreisningen var ferdig fikk teglverket merke konkurransen blant annet fra nye bygningsprodukter. Det ble dårlig lønnsomhet utover 1960-tallet, og i 1970 valgte styret å avvikle virksomheten. Dette til tross for at man hadde rimelig bra avsetning på sine produkter, gode leirtak og en arbeidsstokk på 25 mann.
Se også Trana gårdsteglverk og Steinkjergården teglverk.
Kilde: Steinkjerleksikonet.
Legg igjen en kommentar