På 1800-tallet vokste Christiania frem som en moderne by, og i kulissene sto tre kraftfulle industribyggere: Lauritz Benedictus Schibbye, Hans Konow og Oluf Adelsten Onsum. De bygde teglverk, fabrikker og monumentalbygg og satte spor i både byens arkitektur og arbeiderhistorie.
Lauritz Benedictus Schibbye – Tegl til nasjonen
Danskfødte Schibbye (1822–1906) kom til Norge som ung og ble etter hvert eier av Ensjø teglverk. Han leverte murstein til bygg som Nationaltheatret, Stortinget og Regjeringsbygningen. (Bakmurstein, ikke fasadene). I 1880 ble han midtpunkt i Schibbyeslaget – et arbeideropprør mot lave lønninger. Han var en praktisk entreprenør som satte spor i byens industrihistorie.
Hans Konow – Juristen som ble godseier og sementpioner
Konow (1815–1896) tilhørte en mektig bergensfamilie og utdannet seg til jurist. Han kjøpte Oslo Ladegård og drev Jordal teglverk i flere tiår. I tillegg startet han Norges første dampdrevne kalkmølle og engasjerte seg i Fortidsminneforeningen. Konows gate i Gamlebyen er oppkalt etter ham, og han utga også en reisebok fra Vestlandet. En allsidig industribygger med kulturelt engasjement.
Oluf Adelsten Onsum – Jern, spiker og sosial uro
Molde-fødte Onsum (1820–1899) grunnla Kværner Brug og Christiania Spigerverk, og kjøpte Svendengen teglverk. Han bygde Onsumslottet og flere leiegårder, og var kjent for sin autoritære lederstil. I 1878 brøt Onsumslaget ut – et opprør foran boligen hans. Han satt i kommunestyret og innførte sykekasser, men gikk konkurs i 1887. En kraftfull, men kontroversiell industrimann.
Schibbye var teglspesialisten som leverte til nasjonens bygg, Konow kombinerte industri og kultur, mens Onsum bygde et industririke med jern og spiker. Alle tre eide teglverk, men deres samfunnsroller var ulike: Schibbye var primært teglverksmann, Konow var godseier og kulturverner, og Onsum var både velferdspioner og autoritær leder. Sammen gir de et bilde av Christianias industrielle vekst og sosiale spenninger.
Foto: Alle Public Domain
- Schibby: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum (1906).
- Konow: Ukjent – BS-samlingen
- Onsum: Ukjent – Oslo Museum (1865)
Legg igjen en kommentar