I 1855 startet Th. B. Holst byggingen av en fabrikk som skulle produsere murstein i Tromsdalen. Verket endret i 1878 navnet til «Tromsdalen Teglverk, Murstensfabrikk og Kalkbrenneri». Teglverket hadde flere eiere før Johan Henrik Rye Holmboe (1863-1933) kom inn som medeier i 1898. Åtte år senere, den 1. desember 1906, ble han eneeier da han fikk skjøte på eiendommen fra Jon A. Giæver. Fra dette tidspunktet ble fabrikkens fulle navn «Aksjeselskapet Tromsø Teglverk og Kalkfabrikk».
Produksjonen startet med at leire ble tatt ut av leirtaket og fraktet på vogner på en skinnegang over elva til fabrikken. Her ble den slått og kappet i passende størrelse. De første årene var dette manuelt arbeid, men ble senere mekanisert. Steinene ble så trillet ut til tørkehusene. Her måtte de ligge til de var helt tørre.
Fra tørkehusene ble steinene satt i brenneriet. Brenneriet var en rund bygning som var delt inn i 14 kammer. Dette var den klassiske ringovnen som Hoffmann patenterte i 1858. Den var sirkulær i motsetning til de senere avlange ringovnene. Hvert kammer tok 6000 stein. Ved hjelp av trekk og spjeld ble varmen transportert fra det ene kammeret til det andre. Det tok 6-7 døgn å brenne ett kammer. Fra brenneriet ble steinene fraktet på skinnegang til lagrene. Herfra ble de fraktet videre til utsalg i byen, eller direkte til kundene.
Det var mange hus og bygninger tilknyttet teglverket. Rundt 1910 var det 18-20 bygninger på verket.
Rye Holmboe trakk seg ut av virksomheten i 1918. Produksjonen ble til slutt ble lagt ned av Martin Evjen i 1925.
I mai 1928, tre år etter at produksjonen var avviklet, brant brenneriet ned til grunnen. I fyrhuset var det da innredet fjøs og stall, og dyrene ble reddet ut i siste sekund før brannen tok overhånd. I Tromsdalen fantes det verken brannmenn eller brannslukkingsutstyr på denne tiden.
Kilder:
- Stangnes, Dag (1984). Tromsø-Minner. Teglverket i Tromsdalen. s. 5-21.
- Perspektivet museum, Flickr
- Joh. Rye Holmboe i Statsarkivet, Tromsø. Arkivportalen.
Legg igjen en kommentar