Trones teglverk

Trones teglverk fremstår som et av de mest usikre og fragmentarisk dokumenterte teglverksanleggene i Verdal. Selv om det finnes spor etter teglproduksjon på Trones, tyder kildene på at verket aldri utviklet seg til et etablert og varig teglverk slik som flere andre anlegg i bygda på 1800‑tallet.

På Trones i Verdal ble det påbegynt oppføring av en teglverksbygning før 1842, det året gårdens eier Jon Olsen Rostad døde. Ifølge senere omtale hadde han da kommet så langt i arbeidet at det var tydelig ment å etablere et teglverk på eiendommen. Hvorvidt det faktisk ble satt i ordinær drift, er imidlertid usikkert, og det finnes ingen samtidige opplysninger om produksjon eller salg av teglvarer fra verket.

I nyere tid er det likevel påvist fysiske spor som bekrefter at teglproduksjon på et vis har funnet sted. Peder Jensvik, født i 1897 og oppvokst i området, har pekt ut et sted ved sjøen på Trones der han som gjetergutt tråkket i rester av teglstein. Den antatte teglverkstomta lå nær strandlinjen, nord for to tidligere brakker, i et område som senere har blitt gjenstand for oppfylling og planering. Det er også pekt ut et nærliggende område som kan ha vært brukt som leirtak, selv om dette i dag er tett bevokst med løvskog.

Det finnes ingen kjente opplysninger om ovnstype, arbeidskraft eller teknisk utstyr ved Trones. Sammenhengen tilsier at det, dersom det ble produsert teglvarer, må ha skjedd i svært begrenset omfang, trolig i form av forsøk eller kortvarig lokal produksjon. Trones teglverk skiller seg dermed fra både Forbregdsaunet, Landstad–Vist og Minsåsverket, som alle fremstår som fullt utviklede anlegg med dokumentert drift.

At Trones likevel omtales i oversikter over teglverk i Verdal, viser at planene om teglproduksjon var reelle og at det ble gjort konkrete forsøk på å utnytte lokale leirforekomster også her. Samtidig illustrerer Trones hvor sårbar slik virksomhet kunne være, og hvordan økonomiske, tekniske eller personlige forhold raskt kunne sette en stopper for videre utvikling.

Trones teglverk må derfor forstås først og fremst som et påbegynt og ufullendt anlegg, snarere enn et regelrett teglverk i ordinær forstand. Nettopp dermed har det likevel sin plass i lokalhistorien: som et vitnesbyrd om den bredere interessen for teglproduksjon i Verdal i første halvdel av 1800‑tallet, og om de mange initiativene som ikke alle lot seg realisere i praksis.

Kilde: Weisæth, J. (1979). Teglverk i Verdal. I Verdal historielag (Red.), Verdal historielags skrifter (Nr. 4, Årbok 1979, s. 208–218). Verdal historielag.