Vefferstad teglverk

Vefferstad tegl- og mursteinsbrenneri var et av de større teglverkene i Lier på slutten av 1700‑tallet og begynnelsen av 1800‑tallet. Det ble blant annet registrert i fabrikktellingen av 1776. Verket hadde betydelig produksjon og var i drift gjennom flere generasjoner av samme familie.

Koordinater: 59.872484, 10.234423 (ca)

Vefferstad teglverk er først dokumentert i 1788, da det var oppført i en oversikt over industri- og håndverksbedrifter i Buskerud amt. På dette tidspunktet sysselsatte verket 12 arbeidere og produserte 24 000 takstein og 36 000 murstein. Eieren, Anders Sebjørnsen Vefferstad (f. 1720, d. 1790), klaget da over dyrtid og pengemangel, som hadde hindret nødvendig istandsetting. Han planla samtidig en utvidelse av virksomheten. Sebjørnsen drev også en tjæreovn fra 1780 og fremstår som en driftig entreprenør i lokalmiljøet.

I 1803 nevnes anlegget igjen som «tegl og mursteinsbrenneri», da under eierskap av Elling Andersen (f. 1758, d. 1830), sønn av Anders Sebjørnsen. Teglverket er tydelig avmerket på kart fra både 1825 og 1844, plassert nedenfor bygdeveien på sørsiden av bekken som renner mellom Vefferstad og Ellevog.

En takst fra 1848 beskriver anlegget i detalj. Ovnsbygningen var oppført i bindingsverk og målte 17 alen × 11 alen × 4½ alen høyt (ca. 10,5 m × 6,8 m × 2,9 m). Tørkehuset var langt større, 63 alen × 16 alen × 3 alen høyt (ca. 39 m × 9,9 m × 1,8 m), og inneholdt tre rekker tørkeblokker, hver 34 alen lang (ca. 21 m), med ti hyller i høyden. Området ble kalt «Brenneriet» og var et betydelig anlegg etter datidens standard. Driften var da i hendene på tredje generasjon, Torger Ellingsen (f. 1789, d. 1867).

Det er ukjent når teglverket ble nedlagt, men det er ikke oppført blant de seks aktive teglverkene i Lier i 1875. Restene av anlegget kan fortsatt lokaliseres i terrenget. Bak den såkalte Tukthushaugen, omtrent 150 meter ned langs en traktorvei fra Vestsidevegen, ligger sporene etter brenneriet: store mengder knust tegl, slaggklumper og enkelte hele murstein fra 1700‑tallet. Bekken renner like nord for området, og leiren ble hentet fra Tukthushaugen i vest. Det finnes ingen rester etter tørkehuset.

Kilder:

• Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.
• Lier kommunes nettsider.