Omkring 1819 ble det anlagt et teglverk på Velt-Mørkved. Det heter at det var Hans Schwabe som fikk det igang, men selv var han umyndiggjort, slik at kona, Kari Andersdatter, førte kommandoen frem til 1828, da hun overleverte verket til «sin umyndige mann». Både dette verket og Arnkvernverket gikk godt i 1820-årene.
I 1830-årene ble det imidlertid vanskelig med ved for Velt-Mørkved-verket. I 1845 fikk verket hestedrevet mølle. I 1850 meldes det at det fra dette verket ble levert 10.500 takstein og 1.500 murstein til kirken.
Det er trolig at det fra Arnkvern og Velt-Mørkved ble levert stein til det nye Hamar som vokste frem fra 1849 og utover. Det ble etter hvert ganske stor etterspørsel etter takstein også. I 1770-årene ble taksteinen betalt med 10 rdr. pr. 1.000. I 1825, da Arnkvernverket produserte 60.000 stein, ble verdien av denne satt til 400 spd. Taksteinen fra Velt-Mørkved ble i 1850 betalt med 8 spd., og mursteinen med 4 spd. 66 sk. pr. 1.000.
I Hamar by ble det fra midten av 1800-tallet reist hus av bindingsverk med utmuring i murstein i likhet med i Danmark og Nord-Tyskland. På enkelte hus av tømmer ble veggen ut mot gaten kledt med murstein. I noen hus ble det benyttet treknubb i fyllingene, med leire som mørtel, i likhet med Fredrikstad-distriktet i den store sagbrukstiden 1860-1920. En enkelt gang berettes det om et hus i Hamar som ble bygget av soltørket, ubrent teglstein.
For øvrig berettes det om at byggemarkedet i Hamar i siste halvdel av 1800-tallet er dekket med teglstein fra distriktene omkring. I motsetning til Christiania som hadde måttet importere teglstein i denne tiden.
Fra århundreskiftet endret teglsteinsituasjonen seg totalt overalt i landet, fra underskudd til overskudd. Det gjaldt også for Hedmark. Ved Vorma var det kommet til to større verk som leverte til Mjøsdistriktene, og for øvrig var det stort overskudd ved alle de store verkene i Christiania og omegn.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar