En sjelden type takstein ble for noen år siden funnet ved Dikemark sykehus i Asker. I arbeidet med å lage forvaltningsplaner for de fredede bygningene, kom Forsvarsbygg over en spesiell takstein på et av byggene.
Steinen er merket «Spikkestad Teglværk Patent». Bygningen, og steinen, er fra 1908.
På denne tiden var det forbud mot krum takstein i de fleste norske byer på grunn av brannfaren. Flate takstein var derfor utbredt. Den mest kjente er trolig Gunnar Knudsens patent nr. 5285, som ble produsert ved flere teglverk i landet. Men den diamantformede steinen fra Spikkestad er sjelden. Hva kan vi si om den?
Etter søk i Teknisk ugeblad og patentregisteret finner vi at ingeniør Carl G. Walle tok patent på denne steinen 27. august 1902. Han var da 35 år gammel, født i 1867 i Fredrikstad.
Vi vet ikke mye om Walle, men i patentregisteret ser vi at han tok patent på tre ulike takstein, samt enkelte andre teglrelaterte produkter. Steinen på bildet er norsk patent nr. 11814.

På et tidspunkt begynner han å jobbe ved Lillo teglverk i Oslo. I Oslo kommer han i kontakt med stortingsrepresentant David O. Bakke (1857-1935). Bakke hadde selv startet Vårdal teglverk i 1897. I Bakkes dagbøker fra hans tid på Stortinget kan vi lese om hvordan Walle drev lobbyvirksomhet for sine taksteinpresser og sine flate takstein – som han etterhvert fikk patent på. Bakke er middels interessert i Walles flates taksteiner, men Walle gjør alt for å få drift på teglverket. Bakke skriver i dagboka:
5. desember 1900: Idag ein tur med ingeniør Walle til Lillo teglverk. … Walle vilde setja alt sitt arbeid inn paa dette no aa faa nye maskiner til panna si og prøva i den retning aa faa utvikling i teglsteinsdrifti.
7. mars 1901: Men Walle vilde berre selja den pressa si. Var vist forlegen for pengar. Hadde gjort ein forandring paa panna si, som eg ikkje likad. Hadde endaa ikkje ferdig pressa si. Viste aa fortelje meg at Lille verk skulde gaa.
Rundt 1903 begynner imidlertid Spikkestad teglverk å produsere en av Walles flate taksteiner. Trolig har ingeniør Walle gitt opp driften ved Lillo teglverk og begynt ved Spikkestad i stedet. Det kan ha vært samtidig som Bernhard Kjekstad kjøpte Spikkestad teglverk i 1902. Kjekstad og Walle har kanskje kjent hverandre fra tidligere og gått sammen om å modernisere verket?
Walles flate takstein kommer i hvert fall i produksjon ved Spikkestad, og steinen har trolig vært i produksjon ved verket i flere år. Det som er spesielt med produksjonen ved Spikkestad, er at trykkpressen bruker gipsformer. Da får man mye renere produkter, fordi man slipper å smøre formene med olje for at leiren skal løsne. Men gips går raskere i stykker, og produksjonen blir relativt dyr.
På et tidspunkt har Walle emigrert til USA. Den 28. april 1914 får han nemlig patent på en «Life Saving Suit» i Brooklyn, New York. Altså en redningsvest.
Walle var utdannet ingeniør, og har trolig gitt opp teglverksdriften i Norge til fordel for det nye livet i Amerika. Der har han begitt seg ut på andre tekniske eventyr i håp om en mer inntektsbringene tilværelse.
Hans stein lever heldigvis videre på enkelte bygg i Norge.
Forsidebilde: Litt av taket ved et av byggene på Dikemark. Foto: Forsvarsbygg v/ Marianne Brenna

Legg igjen en kommentar